Kamera for sportsfoto?
Anbefalinger

Velge kamera for sportsfoto

Det er aldri enkelt å kjøpe et kamera, spesielt ikke til sportsfoto. Det spørsmålet jeg oftest får er “Hvilket kamera burde jeg kjøpe?”. Det er omtrent som å spørre meg “hvilken bil skal jeg kjøpe? Den må ha 4 hjul og kunne ta meg til og fra jobb”. Dagens kamera kan produsere fantastiske bilder uavhengig om det er en mobiltelefon eller et profesjonelt speilreflekskamera. Men det finnes områder der man bør tenke litt gjennom hvilket kamera man kjøper. Sportsfoto er ett av de områdene. I denne artikkelen lister jeg opp de viktigste tingene jeg ser etter når jeg skal kjøpe et kamera til sportsfoto.

Værtetthet

Mange kamera markedsføres som “Værtettet”, “Dust and splash resistent”, “værforseglet” osv. Veldig mange mistolker dette og tror at kameraet er vanntett. Dersom kameraet er vanntett så vil det stå “vanntett” basert på en internasjonal standard som f.eks IP67. Et speilreflekskamera vil aldri bli vanntett og en produsent vil aldri markedsføre det som vanntett på grunn av faren på erstatningskrav.

Et kamera som er værforseglet har en pakning i alle mulige åpninger som har som formål å holde vann og støv ute. Dette er gummipakninger som kan ødelegges og som vil bli dårligere etter hvert som årene går – og ikke minst dersom du lagrer det for varmt eller for fuktig. 

I Norge har vi mye vær – spesielt vått vær. Regn og snø er mer normalen enn unntaket i enkelte deler av landet. Dersom du skal ta utendørsbilder i dårlig vær så er et værforseglet kamerahus sammen med et forseglet objektiv nesten en nødvendighet. Du kan klare deg med et ikke-tettet kamera man da må du ha et regntrekk som er garantert å holde vannet ute. 

Selv om du har et værforseglet kamera så er det greit å ha et regntrekk. Spesielt om du skal ha kameraet ute i regnet en hel fotballkamp, følge et sykkelritt eller ta det med på en fjelltur. 

regntrekk
ThinkTank Hydrophobia er av det beste innen regntrekk på markedet

I nyere tid produseres det flere og flere kamera med værforsegling, noe som stort sett var forbeholdt proffkameraene tidligere. Dersom du skal kjøpe et kamera myntet på sport i all slags vær så bør du se etter værforsegling og kjøpe et godt regntrekk.

ISO-kapasitet

Sportsfoto krever som regel relativt raske lukkertider dersom man ønsker å fryse bevegelsene. Dette i kombinasjon med at vi bor i et mørkt land er ikke så gunstig. I tillegg utøves mye idrett innendørs i dårlig opplyste idrettshaller. Når man da ønsker raske lukkertider så må man opp på høye ISO-verdier. 

ISO gir en del støy i bildet, men denne støyen er knapt synlig når man trykker bildet på papir. Det er stort sett når vi “pixel-peeper” – altså zoomer inn på bildet på skjermen – at vi ser mye støy. Jeg har hatt et bilde på halvannen side i en avis tatt på ISO12800 uten at det ga nevneverdig reduksjon i kvaliteten.

Når det kommer til ISO så gjelder en del av fysikkens lover. En bildebrikke består av mange millioner pixler (megapixler) spredt utover en flate. En fullformats bildebrikke er som regel 36x24mm (864 kvadratmilimeter). En APS-C bildebrikke er omtrent 23x15mm (345kvadratmilimeter. Og en mobilbildebrikke i f.eks Huawei P30 er 7,6 x 5,7mm (43 kvadratmillimeter)Felles for alle disse flatene er at de skal ha plass til et visst antall milioner pixler som skal fange lyset. Enkelt forklart : Desto større en pixel er, desto renere vil den fange lyset. En mobilbildebrikke med 12 megapixler vil ha mye mindre pixelstørrelse enn et fullformatkamera med det samme antallet pixler. På grunn av pixelstørrelsen vil et fullformatkamera, i utgangspunktet, ha bedre mulighet til å ta rene bilder på høy ISO. Desto flere pixler man legger til på bildebrikken så er sjansen for støy på høy ISO større.

Akkurat dette med ISO er en av de største grunnene til at sportsfotografer velger fullformats bildebrikker i sine kamera. 

DxoMark tester kamera

Så hvordan finner du ut hvordan ditt kamera eller ditt neste kamera vil yte når det kommer til ISO? Det ligger mye teknikk bak det å ta gode bilder på høy ISO, men dersom du går til www.dxomark.com så har de en oversikt over kapasitetene til de ulike kameraene. Husk at dette er laboratorietesting av kamera og ikke ta alle data for gitt. Men du for en indikasjon på kapasiteten. Som et eksempel så står det at Nikon D4 har en kapasitet på ISO3074. Som jeg nevnte så har jeg publisert et bilde på ISO12800 med dette kameraet. Olympus OM-D E-M1 var et kamera jeg hadde tidligere og det har en kapasitet på ISO757. Med det kameraet turte jeg sjeldent å gå over ISO3200 for å få gode bilder. Som en hovedregel kan du ta ISO-verdien DxOMark benytter og gange med 4 så vil du få en indikasjon på kapasiteten.

Bilder per sekund

Et sportskamera kjennetegnes gjerne ved at det kan ta mange bilder. Mange vil påstå at det ikke er så nøye med hvor mange bilder per sekund man kan ta og at høy bildefrekvens kun er for de som ikke kan forutse det som skjer foran kameraet. Det er feil og er som regel noe man hører fra personer som ikke har jobbet med sportsfoto.

Ta en fotballkamp som et eksempel. Ballen kommer fort kommer opp i 30-40 km/t selv på aldersbestemt fotball. Dersom ballen holder 30 km/t betyr det at den beveger seg ca.8 meter i sekundet. Et kamera som tar 4 bilder i sekundet vil ta fange et bilde av ballen hver andre meter. Et kamera som tar 10 bilder i sekundet vil fange ballen hver 80. cm. Uavhengig av hvor dyktig du er som fotograf så er det vanskelig, eller nær umulig, å beregne når høydepunktet i bevegelsen er med slike hastigheter. Mange bilder hvert sekund har ikke noe å gjøre med udugelighet men heller det å ha en større sjanse for å få “det” bildet. Tenk så på elitefotball der ballen fort kommer opp i 60-70+ km/t og behovet er et supert bilde MED ballen i bildet….

Når du leser spesifikasjonene på kamera så oppgis det gjerne ulike antall bilder per sekund kameraet kan ta. Det som er viktig er antall bilder kameraet kan ta med autofokus OG autoeksponering. Det kaller AF/AE. Mange kamera på markedet markedsføres med 10-12 bilder per sekund, men i liten skrift står det at det er med manuell fokus og at eksponeringen ikke endrer seg. Det reelle antall bilder per sekund er kanskje 5-6 med AF/AE. Du skal jo ta bilder av ting som beveger seg. Ofte beveger objektet seg inn og ut av skyggen også. 

Lese- og skrivehastighet

En annen viktig ting å tenke på er hvor raskt kameraet kan overføre bilder til minnebrikken. Dette er bufferen i kameraet – mellomlagringen. Et kamera kan gjerne ta 10 bilder i sekundet, men dersom kameraet kun kan overføre 2 bilder i sekundet til minnebrikken vil det ta lang tid å rydde plass til flere bilder i kameraet. Dersom kameraet kun har plass til 15 bilder i bufferen så sier det seg selv at du ikke kan ta mange bilder før kameraet blir tregt. 

Oppsummert : Til sportsfoto trenger du mange bilder per sekund med AF/AE og en buffer som kan flytte bildene raskt til minnebrikken. Det kan fort bli kostbart, men ikke kjøp dyrere enn du har råd til.

Velge kamera for sportsfoto
Kommentarer
Til toppen
Language »